Det har vist seg å gå tre år mellom hver gang Fredfades & Mest Seff bestemmer seg for å slippe album, og det er visstnok alltid fjorten spor på platene. Slik har det blitt. I vakuum av duoens evne til å tilpasse seg markedet har det ikke vært sluppet en eneste singel siden forrige album, som har resultert i at lytterne har måttet ta til takke med å slite ut både første og andre-albumet. Men frykt ikke! DNA-ene som har vist seg å kunne lage gull av gråstein er endelig tilbake med installasjon nummer tre i det som sakte har utviklet seg til å bli en trilogi med kult-klassikere innen norsk rap. Ikke verst for et prosjekt som egentlig aldri var tiltenkt å se dagens lys! Tøyen Holding har de tre siste årene ligget lavt igjennom både pandemien og dens ettermæle og skrevet bars i alt fra gapahuker, float tanks, RIB'er og Tesla'er til vinkjellere og Michelin-restauranter på tvers av globusen. På samplere fra åtti- og nittitallet har det blitt resirkulert snåle lyder med opphav som spenner mellom alt fra tidlig elektronisk hiphop fra Chicago, til house musikk, new-wave fra Belgia og Australia, zouk og gwo ka fra henholdsvis Martinique og Guadeloupe, britisk dub, synth-pop fra Himalaya, pro-black spirituell-jazz fra østkysten samt. sjeldne modern soul syvtommere fra Georgia.