Halden Mer enn en grenseby. Mer enn en festningsby. Denne byen har en sjel. Den har opplevd tøffe tider, krig, sult og brann. På tross av alt dette og mer, er Haldenserne overlevere. Innbyggerne har gjennom århundrer utviklet tradisjoner innenfra og blitt inspirert av påvirkningen utenfra. Etter freden i Roskilde i 1658 fikk området stor militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige. Etter å ha kjeppjaget svenskene ved flere anledninger fikk området kjøpstadsprivilegier i 1665 og ble døpt Fredrikshald. I 1718 skjøt vi Karl XII rett gjennom tinningen. Det ble slutten på den store nordiske krig. Ut av murene fra Fredriksten, ut av stredene, prangene, de lave trehusene og ut av fabrikkene og seilskutene sprang det historier. Historier som ble fortalt og gjenfortalt i generasjoner. I bøker og dikt, og ikke minst gjennom teater og musikk. Kor, korps og band delte disse gamle historiene og tok de med seg inn i en ny tid. Denne arven og denne tradisjonen prøver Onkel Tuka å bringe videre. Historier om soldater, slaver, elskere og drapskvinner, om arbeidere, fylliker, forlystelsespiker, sjøfolk, hjemmebrennere og rundbrennere. Med andre ord, det er en rik kulturell arv som skal videreføres og komprimeres i en sang. For å forstå haldenseren må man forstå og kjenne til historien, ha kjent på tøffe tider og vært utsatt for prøvelser. Haldenseren liker motgang og harde tacklinger, for da skapes mot og utholdenhet. Og humor, den siste skansen før galskapen …